Justin has arrived!

Som du kanskje har gjettet er bloggen litt forsinket, og du har kanskje også gjettet at Jostein ”Justin/Joe/pææk” Larsen har ankommet Perth og er på vei til å bli en vaskekte Perthie. Men litt om ankomsten som hendte etter en som vanlig stressende dag med innhold av type househunting, noe som innebærer enten JÆVELIG mye asfalt-eting eller altfor mye taxi.(Vi gikk!). Jostein ankom hotellet kl 01.00 den 22 Juli og var lettere voldtatt etter flyturen og noe som førte til at den neste dagen bestod av soving og middag for Josteins del. For oss aktive elevene ble dagen tilbrakt på skolebenken/vandre rundt på skolen. Vi måtte selvsagt ha en liten velkomstmiddag og turen gikk til Outback Jack, type steakhouse og div. Forretten var grillet krokodille og kenguru på søte små staur og hovedretten var 2x Ribs og en tallerken mix med grilla diverse. Jeg og Nicklas fikk noe som virka som ett tonn med ribs med en syk syk syk BBQ saus. Jostein sin rett var sikkert god. Liten morsom hendelse på restauranten var når kelnerdama kom med saus, type dipp, og mistet koppen på bordet/stolen og sølte en glorie med salsa på veggen rundt Nicklas uten at en eneste (nesten) dråpe ble sølt på han. Divine intervention i praksis rett og slett. ----->
Mandag denne uka begynte skolen lett med ”Orientation Week” med lett innføring i fagene. Sier seg selv. Men vi oppdaget fort at vi ikke kunne ha fagene som vi hadde satt opp gjennom HIL. Directing Workshop og Studio Project 3. Dette fikk heldigvis Nicklas æren av å finne ut under første time under presentasjonsrunden. Samtlige i klassen hadde en eller annen grad ala filmskolen eller verre, Nicklas: første året ved Science of Film and Television. Klassen besto egentlig av håndplukkede gradsmennesker fra fjern og nær, ikke 2.klasse bachelormennesker.
Etter en lang og jævelig househunting periode har vi fått hus! Fuck yeah!. Huset ligger i et ekstremt posh strøk med noen syke mansions på hver side. Vårt hus er ikke en mansion. (selv om det sikkert var det på slutten av søtti-tallet). Men er et ganske stort og fett hus med litt for mye vegg-til-vegg tepper og en temmelig enorm hage. Og ja, vi har en bar i kjelleren/garasjen! Så hvis vi får fritid utenom skolen blir nok dette et greit år. (er MYE skole).
I dag har vi vært på Ikea og vandra litt. Og selvsagt spist svenske kjøttboller! Var for all del digg, men Ikea har puttet ganske mye annet enn kjøtt i farsen eller hva det heter noe som ødela litt. Men vi fikk i hvert fall kjøpt knekkebrød og kaviar, happytimes. Trenger bare et kjøleskap så er vi skikkelig i rute. (Hvis du synes dette innlegget var litt råttent skyldes det ekstremt lavt blodsukker.)

Har en quote i stedet for one-liner!

Nicklas etter å ha kjøpt en low-carb øl som smakte greit:
Hvis det er Light og smaker greit, så er det jo greit.

Koz, klemz, takk og farvel T-man/Tank

Kings Pæææk!!

Nå e det sånn cirka litt over ei uka siden eg gravte et hål og kom meg te andra siå av jordå, og eg tenkte det kanskje va på tide å gi litt lyd fra meg. Så: Alle som e bekymra: 1. Eg leve. 2. Ingen e stygge med meg. 3. Eg har det bra. (Hei mamma).

Australia e et merkelig sted. Bilane kjøre på andra siå av veien, og det går ikkje an å riva i pengesedlane. Det e ikkje alt eg forstår heilt, men eg prøve. Nicklas og Tor Markus pleie i alle fall som regel å visa veien, sånn at eg finne fram og sånt. De e veldig snille med meg, og det e bra. De har vist meg rundt og delt sine visdommer som de har lert seg mens eg loka rondt i Stavanger og Lillehammer. For eksempel kossen eg ska spisa med pinnar, kor eg ikkje får sitta på t-banen og ka ord me kan bytta ut med internasjonale ord sånn at me kan snakka uten at någen sjønne ka me snakke om. Det e forresten veldig nyttig, istede for å sei ching så seie me fjong, gay blir fabian og milf blir kjerring. So much for å blenda inn i kulturen!

Men men, me har faktisk fått prøvd ut skole/gangster-engelsken vår et par ganger. Ein av anledningane va når me va på get-together med de andre internasjonale studentane som har utveksling på ECU. Dette va i begynnelsen ganske klæint, men utveksla seg te å bli ganske så hyggelig! Hurra! Me fekk oss massevis av nye venner ifra alle verdens land og Frankrike, så det va bra. Sjøl om Nick og Tank stakk hjem tidlig og eg og mine nye venner måtte eia Northbridge aleina. Det gjekk heldigvis bra, og eg må sei meg imponert over Aussiers smak i Drum & Bass, sjøl om eg tydeligvis va litt for tiltrekkende for ein av den siste klubbens mannlige gjester.

Så, med et brak, va sommerferien 09 ferdig. Det viste seg å bli litt annerledes enn eg hadde trodd, siden någen av de fagene eg hadde valgt va lukka workshops, men for min del så blei det egentlig mye bedre. Viste fram någen av Forus VGS vidunderne mine te koordinatoren for Film og Video og hoppa pluteligt over fyste året i new media og både fyste og andre året i videoproduksjon. Dette te stor glede for meg, men dessverre te litt vrede blant någen av mine medstudenter som syns eg hadde hoppa litt fort fram i rekkene. Men men, eg får bare smila fint og håpa at me blir venner teslutt.

Men sjøl om eg faktisk e så langt sør som eg någengang har vært så e det ikkje så veldig varmt her. Egentlig så e det ganske kaldt. Eg fryse litt må eg innrømma, i alle fall om nattå. Det e jo tross alt vinter, men altså, eg tenkte liksom at de kanskje hadde litt isolasjon eller någe varme dyner eller någe her, men nei. Dessverre. Men eg klare meg, eg sove med kler på og tenke varme tankar. Då går det bra, sjøl om eg har blitt litt forkjøla, men det e over nå. Varmt i dag då, veldig varmt, i alle fall i solå. Mmmmmm. Kan lika det.

Blir mye å gjør dette året då, det har eg fonne ut de siste dagene. I løpet av de neste 13 ukene så ska eg; skriva et kortfilmmanus på 5 sider og et på 10 sider te manusklassen, laga ein halvtimes presentasjon av prosessen te ein regissør og ein 5 minutters kortfilm med hovedvekt på skuespillerregi te regiklassen, ein ”cutting edge” videoblogg og ein kunstfilm te new media klassen og ein musikkvideo te et lokalt band, ein personlig eksperimentfilm og ein 10 minutters eksamens kortfilm te advanced video production klassen. Tror eg må kutta ner te sånn 4-5 timars søvn per døgn, eller bare skru av internett, eller slutta å dusja, eller finna opp ein teleporteringsmaskin eller bare klona megsjøl. Vettsje heilt eg. Någe må eg i alle fall gjør.

Te de som lure på tittelen så har eg bare ein ting å sei: KINGS PÆÆÆÆÆÆÆÆÆK!!!!!

Take care. Peace out. No worries. Whatever.

Dominos!

Pizza er en kulinarisk begivenhet man finner så si verden over (vår blogg, vi bestemmer!), og dette er ingen unntak på den østlige øy. For jo da, pizza er godt impregnert i daglig livet her også, men en grandis må du lete lenge etter. Det er blitt fortalt at det er mye italienere i denne byen, noe vi har sett litt så langt. Så pizza tradisjon fungerer i beste velgående og en kjede dominerer, nemlig Dominos. Uten å vite for mye om kjeden kan i hvert fall sies at den er ekstremt populær i America og mest sannsynligvis flyktet over stillehavet for og forplantet seg i den tørre Perth marken, og har blitt en ideell ”catering fast food schappe” for the perthies, noe vi har oppdaget med stor lykke! Fordi schappa tilbyr et spredt spekter av pizzatyper og valget mellom ulike bunner er en lur vri for å dekke alt fra de små spiste til de sultne sjøløver. Men sist og ikke minst smaker pizzaene fantastisk til en god pris av mellom 10 - 13 australske dollar, som svinger mellom 5 og 6 kroner. Med andre ord, du får en herlig gastronomisk opplevelse for en 50 lapp og du sitter igjen smilende og svimlende mett.

En årsak til at dette fenomenet har truffet vår innerste hjerteknopp er bruken av uvanlige basissauser, som får den vanlige ”norske” tomatpureen til å virke både umoden og smakløs. Her tenker altså dominos utenfor boksen og hever deres kvalitetsnivå. Spørsmålet hvorfor ikke stabburet har utviklet en grandis med BBQ saus som basis viser til hvor lite verdensvant et slikt firma er. Bare tanken om Grandis BBQ setter mine spyttkjertler i høy gir og kan ikke anses som noe annet enn en sikker vinner! Med andre ord BBQ pizza må prøves!

Noe annet som også er en sikker vinner og har skapt kjærlighet til ørene for Tor Markus (aka ”The Tank” over her) er dominos pastry puff bowls. Dette er ulike typer pastaretter som er slengt oppi en meget velsmakende deigform som lytter til magens behov. Herunder kan typen Prawn Marinara puff pastry bowl anbefales. Svært briljant. Så neste gang dere ser Dominos i utlandet, kaste dere selv inn og utforsk muligheten! Da var innlegget ved deigens ende og dermed avsluttes den med en oneliner;

Hvor ligger grandiosas nye hovedkontor?

I det skjeve tårnet i Pizza! zzz zz zzzz

From Lillehammer to Perth, the epic tale of the legends who went down under

Ait, dette kommer til å være bloggen vår under vårt opphold i Perth og kommer forhåpentligvis til å bli oppdatert relativt ofte.

Den 8. Juli dro vi ifra vårt kjære moderland ut på eventyr. Ruta vår var Oslo – London – Singapore – Perth. Ja, det er en lang flytur og ja, det er ikke fett å sitte stille i nesten ett døgn. Noe som kommer til uttrykk på fasaden og får en avdanket hippieråtte til å se friskere ut enn disse kara. Trettheten skulle vise seg å omforme to harmfulle norske studenter til to smuglende narkosvin. For da vi endelig kommer frem, blir vi møtt av en utrolig koselig tollvakt som var snill og tok oss ut av køen, for så å pakke ut begge koffertene, sjekke pc-tastaturet for dop (de tar en tøy bit, tørker over tastaturet, får så å putte den inn i en maskin som skanner denne tøybiten), og ikke minst spørre oss ut i detalj hva vi skal gjøre det neste året. Hyggelig start, men skulle fort bli hyggeligere. Planen er jo å finne et 4 soveroms mansion og i mellomtiden bo på hostel.

Vi hadde sannsynligvis funnet det jævligste hostell et som var å oppdrive i hele Perth, skitne rom, råttent internett, papir vegger\dører og ikke minst bare merkelige skruer som vandret i gangen på natta og hadde en tendens til å samle seg i trappa utafor døra vår å snakke høyt på ett eller annet asiatisk språk.

Kanskje ikke så rart ettersom at det er helt sykt mange asiatere i Perth, kanskje litt logisk ifht plassering i verden, men er faktisk en slags Chinatown rett ved sentrum rundt bar-og kaféstrøket i Northbridge. Dette har ført til at vi begge har blitt ekstremt rutinert på å spise med pinner, vi har faktisk spist krokodille ala Kina med pinner. Her ble det oppdaget at Tor Markus sannsynligvis har asiatisk blod i årene da det å spise med pinner (for første gang) kom litt for naturlig.

Vi flyttet til et annet hostell noen dager etter, Beatty Lodge, som ligger litt utenfor sentrum. Bare sånn at geografi-freaks kan følge nomaderuten. Hei mamma. Anyways, vi har jo måttet starte å snakke engelsk som jo er første språket her nede. Dette til tross for at mange innvandrere, og sikkert statsborgere, så å si bare snakker vietnamesisk, kinesisk, malaysisk osv. så nå i starten har ikke engelsken forbedret seg noe særlig. Vi har oppdaget at det å househunte uten bil ikke er så lett i en så stor by og det har vært mye vandring rundt i diverse suburbs. Er litt USA tilstander her og folk bruker veldig mye bil i hverdagen. Selv om Bernard, den skotske frisøren, sier at Perthies’ene egentlig går veldig mye. Vi fikk og bekreftet det vi hadde sett på nettet om at Perth har latterlig lite kriminalitet. Er så å si ikke noe annet enn helt vanlig storby-fyll bråk lørdag kveld. Ganske utrolig i en by med så sykt stor spredning i etnisk opprinnelse. Men mangelen på arbeidsledighet kan være en grunn for dette.

Vi har og funnet en sport som faktisk er minst like underholdende som fotball, nemlig en av Australias nasjonalsporter. Og nei, er ikke den fantastisk kjedelige kolonisporten cricket. Er heller ei rugby, noe vi ikke har sett ennå. Sporten heter ”Footie”, for oss ganske ukjent men spesielt live er dette helt latterlig underholdende. Skal ikke gå igjennom masse regler osv, ganske enkelt fordi ingen av oss kan dette. Skal sikkert forklare sporten når vi vet akkurat hvordan den foregår.

Kan jo forklare litt om været og div Australia; Er rundt 15 grader noe som er helt greit for å være vinter. Men alle hosteller her har nesten bare et laken som dyne, noe som er iskaldt. Hadde ikke forventet å fryse på natta i Australia og på det første hostellet var det bare ett ubeskrivelig ekkelt ”sengeteppe” en kunne legge oppå denne lakendyna. Dette var temmelig utelukket da bruksområdene til dette ”sengeteppet” tydeligvis hadde vært ”diverse” i flere år uten å ha blitt vasket. Altså kaldt på natta. Har ikke sett noen giftige skapninger ennå, mest eksotiske er vel Perths svarte svaner som de visstnok er kjente for. Men kommer vel uansett utfor en eller annen slange eller edderkopp i løpet av sommeren. Det er jo velkjent at det er venstrekjøring her i Australia, men som urutinerte engelskfarere er dette ganske uvant. Spesielt når dette gjelder alt fra rulletrapper til å se til ”feil side” når en skal over veien. Så må bare bryte ned barnelærdommen med å se venstre-høyre-venstre når en skal over veien.

Vi har vært på noen visninger, bl.a sett et vaskeekte crackhouse. Makan for et skittent jævlig hus skal du lete LENGE etter. Alt var ødelagt og\eller skittent, luktet heller ufriskt, og Nicklas fikk brekninger av en uvasket nasty dass bare for å toppe alt, så den visninga var over på 1 min. Vi har under husjakten oppdaget to fantastiske navn, gatenavnet Blackbutt Drive og Suburb’en Cockburn. Gøy. Så nå går dagene i å se på hus og shille. Etter lett misjonering har Nicklas blitt fan av radioresepsjonen noe som er ypperlig tidsfordriv i drittvær på kveldene.

Da var første kapittelet i denne fremtidige relativt fantastiske bloggen ferdig. Vi er rookies på blogg skriving så bare si ifra hvis noe skurrer eller hvor det er rom for forbedring. Vil avslutte med innholdet i en reklame som frekventerer på australsk tv og som er litt foruroligende med hensyn til nivået på tekstforfatterne til denne serien: ” How can N.C.I.S solve this murder when the only witness is BLIND?!?!?!.” Oh lord.

Til tross for en dårlig start på oppholdet har vi det nå som plommen i egget, plommene i eggene?, håper dere hjemme har det feiende flott.

See Ya mates, Aussie over n’ out til’ next time yaheard.